Ganske så oppgitt her nå.....

... i kveld ringte mamma og sa at hun hadde sett en reportasje om kontantstøttens skjebne.
Nå tjener vi ikke fett fra før, med Stians inntekt pluss kontantstøtte og barnetrygd. (Men, vi klarer oss - det er det viktigste) Jeg skal jo ha ulønnet perm fra jobb fram til august 2010.
Og kontantstøtta regnes for oss som en vesentlig del av inntekten.
Jeg er lei meg over å se at det ikke er nok å prioritere barna sine. Kontantstøtten har vært omdiskutert fra dag en, men den ga foreldre tross alt et valg.
Og jeg har valgt å tilbringe ekstra tid hjemme.
Det gagner hele familien. Jeg får fulgt opp Vivild gjennom hennes første skoleår, får nok av tid til å hjelpe Sigrid (og Vivild) med leksene samtidig som jeg er så heldig å kose meg ekstra med Asgeir dette siste året før han starter i barnehage.
Akkurat nå ser jeg mørkt på å starte januar med ganske så redusert inntekt - vi skal nok klare dette også, men det blir f****** meg tøft!!!!! (Unnskyld språket - måtte bare få ut litt frustrasjon her.....)